Tre hovedgrunner til at tekstilbedrifter må bruke luftkompressorer

Tekstilprodukter kommer i direkte kontakt med mennesker, og produksjonsprosessene er avhengige av kvalitetsfylt komprimert luft. Oljefrie luftkompressorer brukes mye innen flere bransjer, inkludert mat, legemidler, jernbanetransport, elektromekanikk og tekstil. Spesielt ved produksjon med luftstrålevæv, stiller stabile driftsforhold krav til tørre og oljefrie egenskaper i den komprimerte luften. Under driften bruker strålevæv små dysor for å lede komprimert luft mot garnbunter, noe som skaper virvelstrømmer som gir trådene stabil form, elastisitet og gjennektskapelse.

Kjernekrav til luftkompressorer i strålevæv:

1. Fuktighetskontroll

Fuktkonsentrasjonen i komprimert luft brukt til vevstavinnsetting må strengt kontrolleres. For mye fuktighet kan kondensere til dråper i rørledninger, noe som fører til at støv setter seg på rørveggene og øker trykktapet langs rørledningen. Disse dråpene forringer også dysenes spraypresisjon og kan føre til korrosjon på kritiske komponenter som kamplater og dyser. Derfor må trykkduggpunktet for luftkompressorer settes under 4 °C.

II. Kontroll av oljeinnhold

Oljepartikler i komprimert luft forurenses stoffer og forårsaker feil. De hefter også til dysens utløp, noe som forstyrrer strålkraft og bane og reduserer effektiviteten for innsetting av brems. Hvis oljepartikler festes til tennene på vevkam, øker dette ytterligere andelen av stoffdefekter. Videre forårsaker oljepartikler spredt i verkstedluften ikke bare forurensning av miljøet, men utgjør også en fare for arbeidernes helse. Derfor må oljepartikler større enn 0,1 mikrometer filtreres grundig, og maksimal oljeinnhold i komprimert luft må ikke overstige 0,1 milligram per kubikkmeter.

III. Støv- og karbonpulskontroll

De indre meshavklaringene i luftkompressorer er ekstremt små. Forurensninger som støv og karbonpulver i luften akselererer utstyrsforringelse. Derfor må forurensninger, støv og karbonpulver større enn 1 μm i partikkelstørrelse effektivt fjernes, og maksimal støvkonsentrasjon i luften må kontrolleres under 1 mg/m³. Av de tre nevnte hovedpåvirkningsfaktorene spiller oljeinnholdet i komprimert luft en avgjørende rolle for valg av luftkompressormodell og bestemmelse av driftskostnader.