Uansett om brukere benytter oljefrie luftkompressorer, oljesmurte luftkompressorer eller luftkjølte luftkompressorer, er det avgjørende å prioritere ventilasjon i rommet der luftkompressoren står – dette er en kritisk faktor for å sikre stabil utstyrsdrift. Basert på tidligere erfaringer skyldes over halvparten av
kompressorolje -relaterte feil mangler eller utilstrekkelig forståelse av ventilasjonen i luftkompressorrommet, noe som understreker viktigheten av riktig ventilasjonsdesign.
Luftkomprimeringsprosessen genererer betydelig varme. Hvis denne varmen ikke fjernes raskt fra kompressorrommet, vil temperaturen innendørs stige gradvis, noe som fører til at temperaturen ved kompressorens luftinntak også øker. Denne ondfulle sirkelen utløser to hovedproblemer: For det første vil for høye utløpstemperaturer utløse alarmer; for det andre reduseres lufttettheten i høytemperaturmiljøer, noe som direkte svekker utstyrets luftytkapasitet.
Ventilasjonskrav varierer etter kompressorens kjølingstype:
-
Vannkjølte kompressorer: Det meste av varmen som genereres, overføres til kjølevann via varmevekslere og føres bort. Bare en liten ventilasjonsvifte er nødvendig for å fjerne restvarmen fra hovedmotoren, noe som er tilstrekkelig for å dekke ventilasjonsbehovet.
-
Luftkjølte kompressorer: Disse er sterkt avhengige av frisk luft for varmeveksling med den komprimerte luften. Derfor er det kritisk viktig å planlegge frisklufttilførselen nøye. Inntaket bør plasseres så nær kompressorens kjøleluftinntak som mulig. Hvis nødvendig, kan det installeres en dedikert kanal for å lede inn frisk luft, for å hindre at varm luft inne i kompressorrommet påvirker kjøleeffekten (den konkrete løsningen avhenger av kompressorrommets struktur og brukerens faktiske forhold). Samtidig må det installeres kanaler for å føre ut den oppvarmede luften utendørs. Hvis ventilasjonen er utilstrekkelig, kan det monteres ekstra vifter eller blåsemaskiner på utblåsningsåpningen for å øke luftavføringskapasiteten.
For plassering av ventilasjonsåpninger bør følgende prinsipper følges:
- Friluftsinntaket bør installeres i den nedre delen av kompressorrommet, mens utløpet for varm luft bør plasseres i den øvre delen. Siden varm luft har lav tetthet og tenderer til å samle seg i øvre deler av rommet, forbedrer denne oppstillingen effekten av utlufting av varm luft og forhindrer at utløpt varm luft kommer tilbake inn igjen, og dermed unngår man kortslutning i luftstrømmen.
- Det anbefales å installere friluftsinntak og utløp for varm luft på motsatte vegger i kompressorrommet for ytterligere å redusere risikoen for kortslutning i luftstrømmen.
- Støvbeskyttende maske bør monteres på friluftinntak for å hindre støv, pilsekatter og annet søppel fra å komme inn i rommet. Utløp for varm luft bør utstyres med regnskjermer for å forhindre at regnvann trenger inn i ventilasjonskanalene.
I tillegg, ettersom luften inne i kompressorrommet kontinuerlig brukes til komprimering og kjøling, er påfylling av frisk luft hovedsakelig passiv. Som resultat opprettholdes vanligvis et visst nivå av undertrykk innendørs, noe som er et normalt fenomen. Hvis imidlertid undertrykket overstiger tillatt grenseverdi, bør størrelsen på luftinntaket eller mengden tilført luft justeres umiddelbart – for stort undertrykk reduserer ikke bare kjøleeffekten, men også kompressorens luftutløpsvolum.
EN
